Om mine bilder
Jeg arbeider i svart og hvitt, med alle nyansene imellom.

Jeg jobber med blyant, kritt og tusj.
Blyant på hardt og solid papir.
Det tegnes og viskes ut. Tegnes og viskes ut.
Det blir grått, og enda gråere.
Eller svart, og enda svartere.
Mønstre og repetisjoner.
Noe gjenkjennbart, noe ikke.
Naturen er utgangspunktet,
men ikke nødvendigvis motivet.
Lyset som skifter i løpet av et døgn.
Skyggene som blir lengre.
Konturene som forsvinner,
det gjenkjennbare som blir borte.
(Er det hvite, grå eller svarte igjen?)
Hvor lite lys trengs for å se et motiv?
Hvor mørkt kan jeg gå
før alt blir svart?
Jeg undersøker det svarte.
De forskjellige tonene i svart.
Varmt og kaldt.
Noe blålig,
noe som går mot gult.
Nyanser man ikke ser
før man opplever dem,
før man kan sammenligne.
Jeg dusjer papiret med vann
og forskjellige mengder tusj.
Lag på lag med svart
på sugende og bløtt papir.
Det blir en dyp og «lodden» svartfarge,
nesten fysisk.
Jeg tegner på med hvitt kritt eller blyant.
Lyset kommer bakfra.
Forgrunnen er svart.
Eller jeg bruker svart, utblandet tusj,
som knapt kan anes.
(Som et vindpust?)
Jeg bruker sjablonger for å skape noen få elementer
som kan gi assosiasjoner
til horisont
og dybde.
Jeg jobber med både kobber og sink. Det er enkelt og direkte. Motivene er landskap, ofte de samme som i collagene. Også her er det forenklingen og forholdet mellom mørkt og lyst som engasjerer meg. Jeg bruker forskjellige teknikker som koldnål, sandpapir, stålull, mezzotint og roulette. Platene slites raskt så alle trykkene er litt forskjellige. Jeg bruker all slags svart blekk, både olje- og vannbasert.
Mulighetene og begrensningene til treverk fascinerer og inspirerer. Man må jobbe innenfor treets grenser. Tre er et levende materiale. Man må respektere retningen på årene og hardheten til materialet. Som regel jobber jeg med furufinér. Dette er grovt og mykt. Vekstlinjene er synlige. Retningen er viktig da det har en tendens til å flise seg. Verktøyene er grove og skarpe. Men alt som etterlater et merke kan brukes.